Bildeserie:


1785Rygge_kirke_10.jpg 1786Rygge_kirke_13.JPG 1787Rygge_kirke_14.JPG 1788Rygge_kirke_24.jpg 1789Rygge_kirke_33.JPG 1790Rygge_kirke_34.JPG
 

Rygge kirke

 

Kartlink til kirken

 

Adresse: Kirkeveien 280, 1580 Rygge

 

 

Middelalderens kirkebygg. Utdrag fra et jubileumshefte om Rygge kirke ført i pennen av Arne Steinum ved kirkens 850-årsjubileum i 1990

 

Rygge kirke er reist en gang på 1100-tallet. Stilen den er bygget i, er romansk med runde buer. Nøyaktig byggeår og navn på arkitekt og byggmester kjenner vi ikke. Men byggemåte og stil tyder på at byggmester og arbeidere har vært nær knyttet til reisningen av Halvardskatedralen i Oslo.
 

Kirken er den største og rikest utstyrte middelalderkirke som fremdeles er i bruk på Østsiden av Viken. Den er en såkalt kapitelkirke. Den skulle betjene et større område enn et sokn og hadde inntekter av tiende fra flere bygder.
 

Det er fremragende håndverkere som har stått for oppførelsen. Kirkens yttermur er ført opp i kvadermuring, d.v.s. at det er nyttet rettvinklet tilhugget stein av grå og gråblå gneis og granitt i veksling med rødbrun porfyr. Kirkens sokkel er avtrappet i 5 trinn, øverst avsluttet med en enkel las. Murene er 160 cm tykke, og veggene innvendig er murt med bruddstein unntatt i den halvsirkelformede apsis der det er nyttet huggen stein både utvendig og innvendig. Det er bemerkelsesverdig hvor fint steinene her er passet til etter halvsirkelformen. Murene er ført opp helt til mønet.
 

Middelalderkirken har opprinnelig hatt seks vinduer av form som vinduet i apsis bak alteret, men noe større enn dette. Foruten en inngang i koret har det originalt vært tre innganger i skipet. Inngangen fra nord kan tydelig sees fra yttersiden med søyler og romansk bueavslutning over.

Sydinngangen er gjenmurt antakelig på slutten av 1600-tallet og er lite synlig. Innenfra i skipet sees nord- og sørinngangen som rundbuede nisjer i muren. Det er hull i sidene i nisjene for bom til å sikre dørene på innsiden. Inngangen fra vest har nok opprinnelig vært planlagt større og staseligere enn noen av de øvrige. Antakelig har kirken vært tenkt med tårn i vest med stor port fra tårnfoten inn i kirken. I våpenhuset sees i skipets vestmur hvordan åpningen var tenkt. Den rundbuede avslutningen forsvinner opp over taket i våpenhuset og er mulig i finne igjen rett overfor inngangen til dåpssakristiet. Da planen om et vesttårn ble forlatt, måtte kirkebyggerne gjøre vestinngangen mindre fordi det ikke var mulig å lage dør til den store portalen. Inngangen er innsnevret og vakkert formet med hugne stener.
 

Allerede under byggetiden har kunstnere, billedhuggere, vært i virke i Rygge. På yttermuren av apsis mot syd-øst er det murt inn et relieff som forestiller en dyrefigur omklamrende et menneske. Muligvis har kunstneren villet minne seg selv og oss om ordet fra 1. Peters brev 5.8 "Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke". I hjørnestenen mot øst i skipets øverste sokkelskift er det meislet ut et hode. I brevet til menigheten i Efesos skriver apostelen Paulus: "Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv". Ef. 2.20.
 

 

Altertavlen.
Omtrent hundre år senere har daværende kirkeeier skjenket den altertavlen som fremdeles pryder koret i Rygge kirke.
 

På altersokkelen, predellaen, kan, leses denne inskripsjonen: "Anno 1740 Er Denne Alter-Tavle Givet og staferit av Contraleur Crestopher Hendrichsen Og Hustrue Bergite Lucie Coch paa Moss til Rygge Kierckes Zirat Gud Give Dem og Alle som Pryder Guds Huus Rum og Sted udi de Øverste Guds Huus Hvor de mange Boliger ere: Joh: 14 C: 2v."
 

Tavlen er kommet på plass omkring 1740. Det finnes imidlertid også et annet årstall på tavlen. På det beger som figuren som symboliserer måteholdet griper om er det skåret inn 1731. Det samme årstall står anført i kirkeregnskapet med følgende tilføyelse "av en bilthugger udi Vaaler søgn boende".
 

Det er også andre momenter som taler for at i alle fall deler av altertavlen er skåret enda tidligere, muligens først i 1720-årene.Stilistisk er det mye som taler for at mesteren som har frembrakt kunstverket er Thomas Olsøn Blixius, eller som han oftest kalles, Thomas Blix. Han er antakelig født i Hof i Solør i 1677. Han er mest kjent som maler. Hans arbeider er kjent fra en rekke kirker i Telemark og på Østlandet. Som bilthugger er han sterkest berømmet for prekestolen i Gamle Aker kirke i Oslo. I 1725 malte han alteret og døpefonten i Råde kirke.
 

Blix døde i 1729 ifølge en kirkebok fra Odalen. Det vil si to år før tavlen i Rygge var skåret ferdig. Den inneholder imidlertid stilegenheter som viser sterkt hen på Thomas Blix. Akantusen i vingene på venstre og høyre side av tavlen er typisk for Blix. Detaljene i blomstene, de skjellignende blomsterstilker og spiralmotivet midt på vingene, som ser ut som biter av kraftig tau, er eiendommeligheter som finnes igjen i andre arbeider av ham. Gesimsen øverst, før den halvrunde avslutning, har en rad stående akantusblad som er en særegenhet som følger arbeider av Blix. Den arkitektoniske oppbygning av tavlen viser hen på en original kunstner. Søylene som står rett over hverandre i begge etasjer og de gjennomløpende vinger på begge sider gir en høydevirkning som er mer markert enn vanlig på altertavler fra samme tid. Problemet med årstallet kan forklares ved at tavlen har vært nesten ferdig før 1729, og at en annen billedskjærer, Erik Pedersen Revhaug, som Blix samarbeidet med i Råde kirke, har fullført tavlen. Gesimsen med englehoder og rankeornamentet på toppen av tavlen er fremmed for Blix' stil.
 

Rygge kirkes altertavle har flere allegoriske motiver foruten de bibelske. De er fremstilt i skikkelse av kvinner. Inspirasjonen til denne allegoriske kunst fant de etterreformatoriske kunstnere især i Johan Arndts betraktninger i "Den sande Christendom". Han var påvirket av middelalderens mystikk. Motivene er i norsk kunst utført etter nederlandske forbilder.

På altertavlen finnes utenfor midtfeltet med korsfestelsen til venstre Temperantia (måteholdhet) som står med en krukke og et beger og blander vin med vann. Til høyre står Justitia (rettferdigheten) med sin attributt vekten. Ved det halvrunde toppstykket sees til venstre Fides (troen) med en palmegren som sitt attributt i dette tilfelle. Vanligvis hører kors, kalk og bibel med til denne figur. På høyre side finner vi Spes (håpet) med ankeret og duen slik det er alminnelig å fremstille dette motiv. Over har kunstneren plassert Caritas (kjærligheten). Paulus fremhever jo kjærligheten som den største av dydene, og begrepet fikk stor betydning for kristen tenkning og kunst. Caritas fremstilles ofte som et flammende hjerte, men de fleste norske fremstillinger viser barn som omgir henne og klynger seg til henne.
 

Av bibelske mofiver sees nederst innstiftelsen av nattverden i midtfeltet, Moses med lovens tavler til venstre og døperen Johannes med lammet og korset til høyre. over vises korsfestelsen i midtfeltet. Apostelen Johannes er her fremstilt iført svensk prestedrakt, sort med hvit brystduk. Midt i det halvsirkelformede toppstykket står den oppstandne og himmelfarne Kristus (et ben bøyet) med seiersfanen i høyre hånd og venstre hånd hevet til velsignelse.